‘For 46 år siden startet oppdrett av Stillehavsøsters i Norge, og arten forvillet seg bare etter 2 år. De bygger sine egne rev, tar over og forandrer økosystemer. Jeg fjerner dem, de brennes, jeg lesker dem og luftherder dem. Karbonen brennes ut og åndes inn igjen i en kalksyklus hvor materien til slutt er kjemisk helt lik som skjellet den startet som. I dem som ikke åpner seg når de brennes i ovnen på 900 grader, omformer selve bløtdyret seg til en glass-aktig masse, sies det. Som å mane frem en perle.’

Utdrag fra utstillingstekst:

I utstillingen undersøker Bjørnaali hva det vil si å leve med forstyrrelse. Med hvilken rett griper vi inn i naturen, og hva betyr det å rydde? I arbeidene utforskes også forholdet mellom ulike tilstander av opptak, både i menneskelig utviklet teknologi og mekanismer hos andre arter. Blikket vendes mot filterspiseren – organismen som lever av å filtrere, ta opp og omforme. Både artenes instrumentelle sider, men først og fremst vektlegges deres ontologiske og vesentlige, som energieffektiv og tett forbundet med sine omgivelser. Vedvarende opptakstilstand er både en materiell undersøkelse og en måte å forholde seg til verden på: en påminnelse om at vi alltid allerede er i ferd med å ta den inn – og bli forandret av den. 

Bjørnaali har deltatt i dugnader der østers fjernes fra skjærgården. I forlengelsen av dette arbeidet omdanner hun dem til kalkmørtel. Kalkmørtel-teknikken ble først praktisert i Norge i Middelalderen og nådde senere sin topp mot 1700-tallet. Både mørtel og maling ble brukt på både gårdshus og kirkebygg, men også til gjødsel. Skulpturene i utstillingen vil en dag kunne brytes ned igjen – til jord, til gjødsel, tilbake til havet. Prosjektet beveger seg i en sirkel, heller enn mot en endelig form.

Foto: Mihaly Stefanovicz & Galleri Kurant v/Magnus Holmen

Anmeldelse av utstillingen:

https://www.hakapik.no/home/2026/5/7/sknsom-navigering-i-uperfekte-kredslb?fbclid=IwY2xjawRtHy1leHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeArnVtRs31Ane18i5uCbFE0gBwVT8seKaRCGbb8b-8XEqk8eC36hf1Wb0Jmw_aem_6v3KwoGFz7xjp3jczjV_bw

Receptacle, temporary sculpture, agar agar

“Many theorisers feel that the earliest cultural inventions must have been a container to hold gathered products and some kind of sling or net carrier. (…) Conflict, competition, stress, struggle, etc., within the narrative conceived as carrier bag/belly/box/house/medicine bundle, may be seen as necessary elements of a whole which itself cannot be characterised either as conflict or as harmony, since its purpose is neither resolution nor stasis but continuing process.”

 - ‘The Carrier Bag Theory of Fiction’, Ursula Le Guin, 1986